Altaelva (Álttáeatnu) er nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i vest Finnmark. Den er 47 kilometer lang. Elva er internasjonalt kjent for sin storvokste villlaks, og sportsfiskere fra hele verden kommer til Altaelva hvert år for å fiske.
Oppdrettslaksen i Altafjorden skal leve i sameksistens med villaksen i Altaelva. Det betyr at vi må ha god kontroll på lakselusa, særlig i perioden på våren når smolten fra Altaelva svømmer fordi anleggene våre og ut i havet. Les om hvordan vi jobber for å ha god lusekontroll her. I tillegg må vi unngå rømming, slik at ikke oppdrettslaksen svømmer opp i Altaelva og blander seg genetisk med villaksen. Grieg Sefood har nulltoleranse for rømming. Les hvordan vi jobber med rømmingskontroll her. Det er også bekymring om at sykdom på oppdrettslaks kan påvirke villaksen. Her trengs mer forskning, men vi jobber uansett for å sikre så frisk fisk som mulig og å unngå sykdom. Les mer om det her.Forsker på interaksjoner mellom oppdrettslaks og villaks
Lakseklyngen begynte som et forskningsinitiativ i Alta som skulle finne mer kunnskap om interaksjoner mellom oppdrettslaks og villaks i Altaelva. Blant annet har klyngen hatt prosjekter for å bedre beredskap mot lakserømming, undersøke om bruk av lyd ved fôring av oppdrettslaksen kan hindre den i å rømme langt av sted og arbeid for å bedre lokalitetsstrukturen og slik redusere avtrykket fra havbruk.Nå er Lakseklyngen utvidet til å gjelde hele Vest-Finnmark. Kommunene, Sametinget, Universitetet i Nord-Norge, villaksinteressenter og Fiskarlaget er i tillegg til havbruksbedriftene med i kunnskapsklyngen. Mandatet er også utvidet til å fremskaffe kunnskap om annen miljøpåvirkning fra havbruk, som for eksempel lusemidlers påvirkning på reker. Målet er at havbruksnæringen kan bedre sameksistens med natur og miljø, og med andre interesser i regionen. Slik kan vi drive med bærekraftig matproduksjon i Finnmark i all fremtid.
Gjennom deltakelse i klyngen gir vi villaks-interessentene og fiskere mulighet til å være med å sette dagorden på hvilke miljøtiltak havbruksselskapene skal bruke ressurser på. Resultatene som framskaffes blir også viktige for andre kommuner og kystområder i forvaltning av felles arealressurser, i sitt ansvar med å legge til rette areal både til havbruk, fiskeri og annen næring.
Les mer om Lakseklyngen og arbeidet som gjøres her.De siste årene har vi sett en systematisk nedgang i antall oppdrettslaks i Altaelva, i takt med at havbruksselskapene i regionen har fått bedre kontroll på rømming.
Overvåkingsprogram i Altaelva og Repparfjordelva
Sammen andre oppdrettsselskaper i regionen, elveforvaltere i Alta- og Repparfjordelva, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening har vi et overvåkingsprogram i Altaelva og Repparfjordelva, for å få kunnskap om hvor mange oppdrettslaks som befinner seg i Altaelva. Vi oppfordrer sportsfiskere til å sende inn skjellprøver av laksen de fisker til NINA, som analyserer om det er en oppdrettslaks eller villaks basert på strukturen på årringene i skjellet. Sportsfiskerne får så en SMS med riktig svar. Prosjektet har pågått siden 2013.
De siste årene har vi sett en systematisk nedgang i antall oppdrettslaks i elvene, i takt med at havbruksselskapene i regionen har fått bedre kontroll på rømming. I 2022 var 0,2 % av prøvene oppdrettslaks. Funnet kan ikke si noe om situasjonen i Altaelva og Repparfjordelva som helhet, men gir en indikasjon på at ting går i riktig retning.
