Det svømmer til enhver tid 300-400 millioner oppdrettslaks og flere titalls millioner rensefisk i norske oppdrettsmerder. Dyrevelferdsloven krever at alle disse individene skal sikres god velferd ut fra sine artstypiske og individuelle behov. Fisken skal ha næringsrik mat, rent vann, riktig utformede anlegg, vern mot sykdom og smitte og det kreves av oss som oppdrettere å dokumentere høy og oppdatert kompetanse på hva som skal til for å sikre god helse og velferd.
Verdens dyrehelseorganisasjon har identifisert fem friheter som skal gjelde for dyr som mennesker har ansvar for: frihet fra sult og tørst gjennom en næringsrik diett, frihet fra ubehag gjennom et godt og tilpasset miljø, frihet fra smerte, skade eller sykdom gjennom forebygging og rask behandling av sykdom, frihet til å uttrykke mest mulig normal oppførsel ved å gi tilstrekkelig plass og gode fasiliteter, og frihet fra frykt og nød gjennom å sikre forhold som ikke påvirker fiskens mentale helse. Grieg Seafood legger disse frihetene til grunn for vår drift, og prøver å ivareta dem på best mulig måte gjennom fiskens livssyklus.
Vår største utfordring
Likevel er det her vi som matprodusenter opplever de største utfordringene i vår virksomhet. Årlige evalueringer av eksterne instanser som Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet peker på at laksen i merdene har ulike vilkår for velferd i ulike produksjonsområder. Viktige indikatorer som temperaturer i havet, strømforhold, oppdrettslokalitetens miljøstatus, saltinnhold i sjøen påvirker fiskens velferd og helse.
Indikatorer på velferd
Derfor jobber vi hver dag med å skape optimale forhold for fisken vår. Vi kan ikke spørre en fisk om hvordan den har det, så vi må bruke kunnskap og erfaring gjennom et sett av velferdsindikatorer for å sikre at fiskens behov er dekket. Det skjer gjennom god røkting og menneskelig erfaring og observasjon av fiskens tilstand og adferd i merdene, sammenstilt med forskningsbasert kunnskap om fisk og miljøet fisken lever i. For eksempel så må havtemperaturer og oksygenmetning i sjøen, som vi måler daglig, være innenfor et visst intervall for at fisken skal få oppfylt sine behov for temperaturregulering og respirasjon, som vi igjen vet at påvirker fiskens fysiologi.
God plass
Hver merd har cirka 97,5 prosent vann og 2,5 prosent fisk. Dermed har laksen god plass til å svømme rundt slik den ønsker. Likevel holder fiskene seg ofte sammen og svømmer rundt i nærheten av hverandre i merdene.
Norges beste fastlegeordning
Som oppdrettere skal vi føre tilsyn med laksen og anlegget. Vi følger fisken nøye gjennom kameraer i sjøen og gjennom den daglige røktingen, og fjerner døde og syke individer hver dag. Som hos mennesker er laksens spisemønster en god indikator på hvordan den har det, vi følger derfor fôringen av laksen ekstra tett. De ansatte på merdkanten merker med en gang når laksen oppfører seg litt annerledes enn normalt, og da har vi plikt til å sette inn tiltak.
Alle oppdrettsanlegg har tilsyn av fiskehelsebiolog eller veterinær minst annenhver måned. I anlegg med over en million individer skal laksen ha profesjonelt helsetilsyn hver måned. På denne måten har laksen Norges beste fastlegeordning.
Alle anlegg har også sine driftsplaner som legges fram for og vurderes av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Planene skal også beskrive beredskapsplaner i tilfelle smitteutbrudd og andre hendelser.
Større smolt – sterkere fisk og kortere tid i sjøen
Smolten er normalt fra 80 til 100 gram når den settes ut i sjøen. Vi har gjennom lang tid erfart og brukt store ressurser på å holde smolten lenger på land eller i lukkede systemer i sjø før vi setter den ut i vanlige merder. Fisken er da større og mer robust. Samtidig betyr dette en kortere veksttid i sjøen, som gjør at tiden laksen eksponeres for lus reduseres. Kortere tid i sjø gir generelt bedre fiskehelse og lavere dødelighet.
Fisken vaksineres
All laks i Norge blir vaksinert. Dette gir god beskyttelse mot flere viktige bakterielle infeksjoner og vaksinasjonsprogrammet har ført til at flere sykdommer er under kontroll. Fisken vaksineres på settefiskanleggene våre, før den settes i sjøen.
Vi tar også hensyn til fiskehelsen når vi fôrer laksen, i avlsarbeid og generelt i matfiskproduksjonen. Samtidig pågår det kontinuerlig utvikling og forbedring av teknologiske løsninger, samt forskning på å finne nye metoder å bekjempe lakselusen på.
Forebygging mot lus
Den største utfordringen for velferden til all oppdrettsfisk i Norge i dag, er lakselusa. Å beskytte fisken mot lusepåslag, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bedre fiskevelferden. Behandling av lakselus vet vi er krevende for fisken ved at vi påfører den stress og i verste fall skader og død. Å komme lusa i forkjøpet ved forebygging og tiltak som hindrer den i å feste seg på laksen, er ei samlet oppdrettsnærings jobb nummer en. Du kan lese mer om hvordan vi jobber for å unngå lus her.
Ingen bruk av antibiotika
Det er en seiglivet myte at laksen får antibiotika. I Grieg Seafood Finnmark er det flere år siden vi sist brukte antibiotika. Effektive vaksiner og infeksjonsforebyggende tiltak gjør at vi bruker minimalt med antibiotika. Mindre enn to prosent av all laks i Norge i dag har blitt behandlet med antibiotika, og det skal kun skje i særskilte sykdomstilfeller når alt annet har vært prøvd først. Årsaken til det lave forbruket er fokus på forebygging, fiskevelferd og gode vaksiner som blir brukt riktig.
Rognkjeks og leppefisk
Oppdrettere har et etisk ansvar for å sikre like god helse og velferd hos rensefisken som hos laksen. Rognkjeks og leppefisk er nye arter i havbruksnæringen, og det tar tid å få nok kunnskap og kompetanse til å få opp helsen og velferden. Oppdrettsmerdene er bygget og lokalitetene er valgt for å være optimale for lakseoppdrett. Risikoen for dårlig velferd hos rognkjeks er høyere, hvor høye temperaturer, sterk vannstrøm og sykdom, er viktige risikofaktorer. På lokaliteter med mindre strøm og lavere temperatur, og med tilstrekkelig med skjul og flater hvor rognkjeksen kan feste seg, viser forskning at velferden er bedre.
Vi har mange tiltak i dag for å sikre best mulig velferd og overlevelse for rensefisken. Tareskjul og flater der den kan skjule seg og hvile er et tiltak. Eget fôr er et annet. Der vi bruker oppdrettet rognkjeks, er avl på de sterkeste individene, vaksine og screening før utsett i sjø også viktig.
For leppefisk er sykdom en viktig risikofaktor, men i tillegg har de ofte dårlige forutsetninger for å håndtere miljøforholdene i merdene. Høy dødelighet kan derfor skyldes at de har dårlige betingelser i merdemiljøet og derfor er mer mottakelige for sykdom. Vårt ansvar for å sikre leppefisken gode livsvilkår i jobben som lusespiser, skjer ved daglig røkting.
Vi må erkjenne at fiskehelsen og velferden til rensefisken i norske oppdrettsmerder ikke er god nok i dag, og Grieg Seafood er heller ikke fornøyd med dagens situasjon. Her må vi bli bedre.
Våre ansattes kompetanse
Tekniske installasjoner, dokumentasjon og tiltak er noen av verktøyene vi bruker for å sikre fiskevelferd i henhold til lovverket. Til syvende og sist handler det om våre ansattes kompetanse for jobbutøvelsen. Alle som jobber på oppdrettsanlegg, slakteri og med transport av fisk må kunne dokumentere at de har kompetanse innen fiskevelferd, både i teori og praksis. Mattilsynet kontrollerer at vi har den kompetansen som kreves. Derfor er det krav til å kunnskapen oppdateres hvert femte år.
