Sanitetskvinnene gjør en forskjell i Bokn
— Et lokalsamfunn trenger trygge voksne. Også vi i Sanitetsforeningen har en rolle å spille overfor barn og unge. Derfor er det spennende med det generasjonsskiftet som vi opplever om dagen, sier Daghild.
Født inn i NKS
Hun er en ung leder i Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun brenner for frivilligheten og har overtatt ledervervet etter mora Reidun. Sanitetskvinnene er en vesentlig del av Daghilds oppvekst og hun har dyp respekt for den jobben kvinnene før henne har gjort for lokalsamfunnet. Nettopp denne solide forankringen i NKS, er det som gjør at hun også jobber for å åpne opp organisasjonen og skape tilbud for flere i lokalsamfunnet.
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44.000 medlemmer i 550 lokale foreninger. Siden 1896 har de gått i front for kvinnehelse, folkehelse og trygge lokalsamfunn. De er kanskje mest kjent for å ha samlet inn millioner gjennom sine basarer til blant annet forskning på kvinnehelse og andre gode formål i samfunnet.
Tilbud for barn og unge
— Vi skal gjennom vår frivillighet gjøre noe for alle i lokalsamfunnet vårt. Derfor arrangerer vi blant annet julegrantenning og påskelunsj for barna. Vi vil også at slike tilbud skal være gratis for å forhindre utenforskap. Alle skal kunne delta. Jeg er også opptatt av fellesskapet i dugnad. Vi må ikke miste frivilligheten, da mister vi også viktige møteplasser. Det er mye god integrering og inkludering i det å jobbe side om side for fellesskapet.
Samler inn penger til lokalsamfunnet
Selve grunnfjellet i NKS-aktivitetene, de sagnomsuste basarene som bugner av premier med egenprodusert håndarbeid, er fortsatt viktig for Sanitetskvinnene i Bokn. De har samlet inn en million kroner gjennom årenes løp, som har gått tilbake til lokalsamfunnet, til sykehjemmet, legekontoret og investeringer i diverse medisinsk teknisk utstyr. I år skal også 20.000 kroner av de innsamlede midlene i Bokn gå til NKS sitt kvinnehelseforskningsfond.
«Vi må ikke miste frivilligheten, da mister vi også viktige møteplasser. Det er mye god integrering og inkludering i det å jobbe side om side for fellesskapet.»
Mye læring i bingo
— Også har vi den populære bingoen som samler unge og gamle. Ungdommen elsker bingoen. Kanskje handler det egentlig om at gammel og ung gjør noe sammen? Det er også mye læring i bingo, legger Daghild til.
— Du vinner ikke hver gang og du får ikke alltid det du ønsker deg, slike ting er det viktig å lære seg.
Av Bokn sine 850 innbyggere er 95 medlemmer i Sanitetskvinnene. Sanitetskvinnene er også viktig i beredskapsplanen for kommunen.
En del av beredskapen i Bokn
— Skjer det hendelser i kommunen der kriseplanen blir utløst, stiller vi med 20 medlemmer til et krisesenter. Vi stiller i pårørendesenteret, hvor vår rolle er å vise varme og omsorg. Her lager vi mat og kaffe, og vi tilbyr et samlingssted for pårørende og andre som er rammet.
Og alt skjer på frivillig basis. Hun får ikke understreket godt nok viktigheten av at mennesker gjør en uegennyttig innsats for andre.
— Mye av frivilligheten i landet er på vei til å bli profesjonalisert, men vi taper som samfunn om vi mister dugnadsånden og evnen til å løfte sammen. Av og til tenker jeg at min viktigste jobb er å være en god prosjektleder, som er avhengig av at folk og næringslivet stiller opp.
Næringslivet stiller opp
For i tillegg til sanitetskvinnene, peker Daghild på at også næringslivet i kommunen er flinke til å bidra.
— Grieg Seafood er alltid på tilbudssida og de er viktige for oss. Alle pengene vi samler inn går tilbake til lokalsamfunnet. Det er også disse bidragene som gjør at aktivitetene vi gjennomfører kan være gratis for deltakerne. Vi er faktisk avhengig av næringslivets deltakelse også.
Sanitetskvinnelederen i Bokn, som er utdannet sykepleier, brenner for NKS og satser på å øke medlemstallet til over hundre medlemmer før året er omme. Hun ler når hun forteller at ledervervet har gått i arv fra mora, og at medlemsskapet i NKS for mange er livsvarige medlemsskap.
Vi gjør en forskjell
— Du får mye igjen for å være med. Vi gjør en forskjell i lokalsamfunnet og får bare gode tilbakemeldinger. De viktigste det siste året har kommet fra barn og unge som etterspør aktiviteter og vil være med på det vi steller i stand. Det er gøy og er et uttrykk for noe av det vi ønsker å være for bygda.
Vi har ikke ennå snakket noe om den flere hundre år gamle skikken med fastelavensris, som folk flest forbinder med Sanitetsforeninga. De har helt siden 2. verdenskrig pyntet bjørkeris med fjær, en tradisjon som årlig gir mellom 10-12 millioner kroner i inntekt.
— Før hadde vi foreningsmøter hvor vi damene bandt ris. Nå gjør vi det sammen med skolebarna, samtidig som vi hygger oss sammen og spiser fastelavensboller med krem. Barna elsker det, og viktigst av alt, vi gjør noe sammen både gammel og ung.