Hun ler og legger til:
– Det er også en god mestringsfølelse å klare å løfte tungt utsyr som de store, sterke mennene ikke tror jeg klarer. Jeg elsker jobben min!
Øynene på land
I dag arbeider Astrid Nummedal (28) på Operasjonssentralen på Judaberg. De mange fjernsynsskjermene hun omgis av inneholder bilder av fisk som svømmer i merdene, av grafer og tall. Herfra fjernstyrer hun og kollegene fôringen av 12 lokaliteter i Rogaland. Hun er de ansatte på flåtene sine øyne i merdene, her hun kjører kameravinsjen for å studere fisken, samt nøter og slanger og annet utstyr. Herfra styrer hun også fôringsautomatene som fordeler maten til laksen.
Fôring er erfaring og trening
Og det er her konkurranseinstinktet kommer inn. Fôring handler om å lese fiskens adferd og forstå når den vil ha mat.
– Å fôre riktig mengde til riktig tid, er det viktigste vi gjør. Fôr er mat for fisken, men fôret er også en ressurs som ikke skal gå til spille. Vi har nøyaktige målinger av fôrforbruk og vekst, og det er viktig at fôrfaktoren er lav, det vil si at fisken vokser godt, uten at vi bruker mer fôr enn den spiser, forklarer Astrid.
Fôr er mat for fisken, men fôret er også en ressurs som ikke skal gå til spille. Vi har nøyaktige målinger av fôrforbruk og vekst, og det er viktig at fôrfaktoren er lav, det vil si at fisken vokser godt, uten at vi bruker mer fôr enn den spiser.
Store verdier
Fôringen påvirkes av en rekke forhold som vær og vind, temperaturer, strømforhold og oksygeninnhold i sjøen. Til syvende og sist, framholder hun, er det fagfolkene sine erfaringer og praksis som teller.
– Det finnes både gode og dårlige fôrere. Men målet til alle er å være så dyktige som mulig. Det er store verdier på spill, både med tanke på fiskevelferd, miljø og økonomi. Jeg ønsker hele tiden og være best mulig.
Startet som lærling i Grieg
Astrid startet som lærling i Grieg Seafood etter at hun var ferdig på akvakulturlinja. Hun har hele tiden visst at hun ønsket å arbeide med dyr og matproduksjon, og arbeidet som avløser på en gård fra hun var 14 år. Hun var en liten svipptur innom landbruksskolen, før kursen ble endret til akvakulturlinja på Rygjabø.
– Jeg trives med fysisk arbeid, og skal du arbeide ute på oppdrettsanlegget må du like å være ute i all slags vær.
Får tilknytning til laksen
At dyrene hun skulle ende opp med ble millioner med laks, er kanskje en tilfeldighet. Men første praksisplass under akvakulturstudiet tente gnisten. Hun fikk lærlingeplass på Griegs anlegg på Teistholmen og arbeidet også der med fôring samt vedlikehold og drift av anlegget.
– Det er vanskelig å kjenne igjen fiskene i merda, men med et trent øye lærer du fort å kjenne fisken. Man får faktisk en tilknytning til dem. Det er dyr som vi skal behandle ordentlig og ta vare på.
Framtidsmålet for Astrid er å få enda mer ansvar i bedriften. På spørsmål om hvor hun er om fem år, svarer hun: Grieg!
– Arbeidsmiljøet er viktig og mulighetene til varierte arbeidsoppgaver er store. Og jeg vil bli best, ler hun.
