Rogaland

Ildsjeler viderefører unik hummerhistorie på Kvitsøy

Tommelen opp for hummeren. Pensjonist og ildsjel Kåre Tvedt, og en solid dugnadsgjeng i klekkeriet ved Hummermuseet, legger ned tusenvis av timer med produksjon av hummeryngel og formidling av hummerens spennende historie på Kvitsøy.

Norges eneste Hummermuseum, har trolig landets mest ivrige frivillige. En dugnadsgjeng på 10-12 mennesker viderefører avansert biologisk kunnskap og klekker hummerlarver og fôrer opp hummeryngel. Kvitsøy Hummerklekkeri drives av vennegjengen i Kvitsøy Hummermuseum, som er en del av Ryfylke museum. Klekkeriet på Kvitsøy har tidligere vært i kommersiell produksjon og hummerklekking her har spilt en rolle i forskningen da Havforskningsinstituttet (HI) drev med storstilt hummerutsetting på 1980 og 1990-tallet. I dag er dette i første rekke et visningsklekkeri, drevet av pensjonister og ildsjeler - et ildsjelprosjekt Grieg Seafood Rogaland er med og støtter.

Dugnadsgjengen består av 12-15 ildsjeler som bruker tusenvis av timer i året på Klekkeriet. Her er Kjell Haaland og Einar Nordbø i sving med å hente ut yngel for utsetting i sjøen.

Hummer er viktig for Kvitsøy

- Kvitsøy kommune har en unik historie rundt hummeren. Her er de kjent for hummerfiske i flere hundre år, og de liker betegnelsen Hummerøya. På 1950 og 1960 tallet var det åtte hummerparker på Kvitsøy med lagringsplass til rundt 160.000 hummere. Det var stor eksport av hummer til hele kontinentet. Her har det også periodevis vært gjort forsøk med oppdrett på hummer, og det er nedlagt stor forskningsaktivitet i regi av Havforskningsinstituttet (HI) rundt arten Europeisk Hummer på Kvitsøy, i Flødevigen og på Austevoll, forteller Tvedt.

Forteller hummerens historie

Målet til Tvedt og resten av dugnadsgjengen er å fortelle museumsgjestene hvordan hummer klekkes og fôres før den settes ut i best mulige habitat. De formidler også bestandshistorie og forskningen som er gjort på hummer. Samtidig produserer de yngel som de setter ut med mål om å bidra til å øke hummerbestanden. Noen i dugnadsgjengen er også engasjert i prosjekter med oppfisking av spøkelsesteiner og innsamling av marin plast. De har også engasjert seg i arbeidet med å foreslå fredningsområder for å sikre gode oppvekstvilkår for hummeren.

Utsetting av hummeryngel påskeaften 2021.

Rognhummere med tusenvis av egg

-Vi starter inne på klekkeriet med rognhummere med befruktede egg. Vi snakker flere titallstusen egg per rognhummer. Eggene klekkes i løpet en ukes tid til to millimeter store larver.Rundt 70-80 prosent av eggene klekkes, men bare 15-25 prosent overlever de første to-tre ukene i klekkeriet og går videre inn i hummerens neste fase, forteller Tvedt. Ute i naturen er tallene vesentlig lavere.

Når eggene klekkes flyter larvene rundt i vannet i klekkekaret. Da får fødselshjelperne det travelt med fôring fire ganger i døgnet, samtidig som de sikrer larvene et liv i inkubator hvor de separeres under forhold med god vannsirkulasjon ved hjelp av vanndyser og luftbobler.

Her er rognhummeren med flere titallstusen befruktede egg.

Født som kannibal

-Visste du at hummeren er født kannibal og lystmorder, ler Tvedt.

-De spiser og skader hverandre i hele oppveksten. De første ukene handler om å skjerme yngelen fra hverandre. Allerede to-tre uker gamle og etter tre skallskifter ser de ut som mikrohummer med to skarpe klør på plass, bare fire millimeter store. De er også gode svømmere fra de er født. I det vi kaller utviklingsstadium fire, separerer vi dem og setter dem over i sine «eneboliger» hvor vi fôrer dem enkeltvis to ganger i døgnet frem til vi setter dem ut i sjøen, normalt i månedsskiftet oktober-november.

Visste du at hummeren er født kannibal og lystmorder?

Pensjonist og hummerentusiast Kåre Tvedt

Erfaringsbasert teknikk

Teknikken og produksjonsmetoden har Tvedt og de andre ildsjelene lært fra Norwegian Lobster Farm (NLF) og HI. Samtidig finnes det mye tilgjengelig forsknings- og erfaringsbasert kunnskap på hummeroppdrett helt tilbake til 1880-årene. Hummerklekkeriet har også meget god kontakt med andre klekkerier rundt Nordsjøbassenget og flere forskere ved HI, NINA og NTNU. NLF Hummerklekkeri ble etablert i 1989. Dessverre brant anlegget ned i 2011, men ble bygget opp igjen av Kvitsøy kommune som en del av museet i 2015.

Et nøyaktighetsarbeide

Tvedt beskriver yngelproduksjonen som et tidkrevende nøyaktighetsarbeid. Den pensjonerte økonomen som har tilbrakt mange yrkesaktive år i excel-arkenes verden, sier det er en egenskap som nå er gull verdt. For den aggressive, men likevel sårbare hummeryngelen, krever nøyaktighet ned til absolutt siste desimal. Tvedt har også i mange år hatt akvariefisk som hobby, en erfaring som kommer godt med i det som nå har blitt en altoppslukende pensjonistaktivitet.

Nyfødte hummerlarver. Rundt 70-80 prosent av eggene klekkes, men bare 15-25 prosent overlever og går videre inn i hummerens neste fase.

Treningsleir før møtet med naturen

-Det har vært et savn å finne tid til å fordype seg i en slik spennende biologisk produksjon. Det har jeg nå, sier Tvedt som legger ned mange hundre timer i året i hummerfiske, hummerklekking, hummerrøkting og fordypning i studier og forskning. Målet er forbedret overlevelse på hummeryngel de setter ut.

De hundre hummerungdommene som ble satt ut i Grøningstraen i påska, er de siste av til sammen rundt 770 som ble satt ut etter fjorårets klekking i månedene juni til august. Før de ble satt ut hadde rundt 40 vært på «treningsleir» på klekkeriet hvor de har oppholdt seg blant sand, stein og kamskjell for å bli klare for miljøet de møter i naturen. I dag vet de ikke med sikkerhet hva som skjer med yngelen de setter ut. Tidspunktet for utsettingen er optimal med få «hummer-fiender» i utsettingsområdet. Men hvor mange overlever egentlig, og hvor raskt vokser de seg store? Man antar at det går fire til fem år før hummeren er 25 centimeter og tillat å fange.

Her settes 100 hummeryngel ut i sjøen ved Grøningstraen på Kvitsøy. - Med en vekt på et par gram og om lag fire centimeter store, har vi gitt dem et lite forsprang på naturen, sier Kåre Tvedt.

Ønsker utstyr for merking av yngel

-Drømmen er å få tilgang på merkeutstyr som gjør at vi kan dokumentere gjenfangst av yngel vi har satt ut.

Tvedt beskriver det som et hårete og kostbart mål, som ville kreve samarbeid med forskning og økonomiske bidragsytere.

-Men vi utfører et interessant arbeide for hummerbestanden, og det hadde vært interessant å kunne bygd en database med erfaringer, og da blir gjenfangststatistikk viktig.

I tillegg til yngelproduksjonen deltar også noen i vennegjengen på dugnader for å rydde spøkelsesteiner som er mistet, men som fortsatt fisker. Et godt samarbeid mellom andre frivillige organisasjoner, som dykkere, ROV-operatører og fiskere er nøkkelen for å få dette til.

Jeg har tro på at vi gjør en forskjell for hummerbestanden ved Kvitsøy.

Pensjonist og hummerentusiast Kåre Tvedt

Flere fredningsområder for hummeren

-Vi har også engasjert oss i å foreslå nye og optimale fredningsområder for hummeren for å sikre gode oppvekstområder. Sparholmene ble vedtatt som fredningsområde i 2017. Dette er et godt habitat for hummeren, og resultater fra prøvefiske i 2019 og 2020 viser en fantastisk utvikling i hummerbestanden inne i og utenfor fredningsområdet. Det blir spennende å se hva fredningen betyr på enda lengre sikt.

Det var også her i fredningsområdet de satte ut den aller første hummeryngelen i mars 2016.Det er nå etablert 51 fredningsområder for hummer i Sør-Norge og nye områder er foreslått og underveis.

-Alt dette er viktig arbeide. Jeg har tro på at vi sammen gjør en forskjell for hummerbestanden ved Kvitsøy, sier Kåre Tvedt.