Gode miljøforhold er vesentlig i all matproduksjon. Oppdrettsfisken må ha god vannkvalitet for å trives. Samtidig har vi ansvar for at naturen og økosystemet ikke utsettes for uheldig påvirkning av vår produksjon. Vi har mange tiltak for å unngå at det skal skje.
Overvåker havbunnen
Før etablering av et akvakulturanlegg kreves en grundig kartlegging av lokaliteten. Forundersøkelsen skal bestå av strømmålinger, topografiske undersøkelser, kartlegging av bunnforhold, bunndyrsundersøkelser og kjemiske analyser av bunnforholdene.
Etter at vi har fått tillatelse til å etablere anlegget, er vi lovpålagt å drive jevnlige miljøundersøkelser mens produksjonen pågår. Disse rapporteres til Fiskeridirektoratet som dermed får oversikt over miljøstatus på samtlige oppdrettsanlegg i Norge. Dersom overvåkningen viser en uakseptabel miljøpåvirkning, må vi gjennomføre tiltak som i verste fall kan bety stenging av lokaliteten.
Myndighetenes lovpålagte standardiserte metode for slik overvåkning skal utføres av en godkjent tredjepart. Matfisk Overvåkning Modellering (MOM)-undersøkelsen, innebærer at vi tar prøver av bunnforholdene under merdene når vi har stor laks i merdene (MOM B-undersøkelse). Prøvene utføres ved at en grabb henter opp flere prøver av havbunnen. Kjemisk status og sensoriske undersøkelser gir oss verdifull informasjon om miljøet under merdene, også over tid.
En mer omfattende bløtbunnundersøkelse (MOM C-undersøkelse) tas langt fra selve anlegget for å kartlegge påvirkning på miljøet rundt anlegget. Her etableres prøvetakingsstasjoner fra 25 til 500 meter unna anlegget. Nærmeste dypvannsområde ved anlegget blir også undersøkt. Disse undersøkelsene gjøres etter hver produksjonssyklus.
Brakklegging av produksjonsområder
Produksjon av laks foregår på en godkjent lokalitet. Her lever og vokser matfisk fra 14-22 måneder til den har nådd en slaktevekt på mellom fire og seks kilo. Fiskens avføring og fôrrester er to komponenter som har dårlig innvirkning på bunnforhold og livet i sjøen. I utgangpunktet er fiskens avføring en naturlig del av økosystemet og tilfører sjøen viktige næringssalter. Opphopning av avføring og fôrrester er det vi må unngå, da det kan føre til overgjødsling og påvirke økosystemet.
Valg av egnet sted å plassere anlegget på, med gode strømforhold, er avgjørende for å unngå ensidig belastning på havbunnen under merda. Gjennom hele produksjonen overvåker vi havbunnen og brakklegger området etter endt produksjon. Langvarig brakklegging fra to måneder til ett år før vi igjen tar i bruk lokaliteten og setter ut ny fisk, sikrer en mer skånsom bruk av naturen. Langvarig brakklegging erfarer vi også er effektivt for å unngå lus.
I Finnmark samarbeider vi med de andre oppdretterne i våre produksjonsområder, slik at alle brakklegger anleggene i samme område samtidig. Da får naturen i større fjordsystemer hvile mellom hver generasjon laks som produseres. Dersom vi faser ut en lokalitet og slutter å produsere laks der, naturen etter hvert gå helt tilbake til tilstanden den hadde før lokaliteten ble tatt i bruk.
Miljøundersøkelse i Altafjorden
Alta kommune fikk i 2017 gjennomført en miljøundersøkelse i Altafjorden, for å avklare oppdrettsnæringens eventuelle påvirkning på miljøstatusen for dypområdene i Altafjorden og dokumentere eventuelle miljøendringer. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2005. Resultatene viste at sjøbunnen ikke var belastet med organisk materiale eller kobber. Undersøkelse av bløtbunnsfaunaen i de samme undersøkte dypområder viste friske og naturlige bløtbunnsamfunn uten forurensningsindikatorer. Oksygenforholdene i bunnvannet var god i dypområdene. Det ble ikke påvist vesentlige miljøendringer i sedimenter eller bløtbunnsamfunn siden en tilsvarende undersøkelse i 2005. Det ble heller ikke påvist økte belastninger eller belastningseffekter i noen av dypområdene som følge av oppdrettsvirksomheten i fjorden.
Så lite fôrspill som mulig
Fôr er en av de store innsatsfaktorene i produksjonen av laks. I dagens situasjon i verdens matforsyning, er det strengt nødvendig at fôrressursene blir tatt godt vare på. Å fôre nok og riktig mengde er i tillegg til et viktig miljøforebyggende tiltak, også vesentlig for selskapets økonomi. Det er heller ikke ønskelig at villfisk rundt anleggene, som sei og torsk, spiser laksefôr, da villfisken ikke skal påvirkes av operasjonene våre.
Vi har tatt i bruk kameraer i alle merdene som gjør at vi kan fôre mer presist og slutte fôringen med en gang vi ser at laksen er mett. I tillegg fôrer vi nå flere anlegg fra fôringssentraler på land, som gjør vi får spesialister på fôring og slik reduserer fôrspillet ytterligere.
Overgang til kobberfrie nøter
Bruk av kobberimpregnering i nøtene kan gi skadelige langtidsvirkninger i vannmiljøet. Våre fotavtrykk skal aldri være irreversible. Vi har derfor startet arbeidet med å bytte ut nøter, nett og tau med kobberfrie alternativer. I Finnmark avslutter vi utskiftningen i løpet av 2020.
Fra fossilt brensel til strøm
Lakseoppdrett krever mye energi. Et omfattende arbeid pågår med å bytte ut dieselagregater med strøm. Dette er et miljøtiltak som reduserer bruken av fossilt brensel, som reduserer bruk av andre kjemikalier, samt reduserer støy på og ved anleggene.
