Kjendismegler er omtalen Torbjørn Meli (57) får av lokalpresse og hyttefolket i Rauland. I over 20 år har han hatt ansvar for kjøp og salg av hytter i den populære hyttekommunen. Vi snakker om over 1000 fritidseiendommer i årenes løp, inntil han i fjor tok et, for mange, drastisk livsvalg. Han sa opp meglerjobben, flyttet «hjem» til Alta hvor det eneste han visste han ikke skulle gjøre, var å arbeide med eiendomsmegling.
Søkte nye livseventyr
-Jeg ville oppleve nye eventyr. Jeg var glad i jobben min, så det er klart jeg måtte gå noen runder med meg selv. Jeg forlot en bransje hvor jeg hadde lang erfaring og var en senior med posisjon, og gikk inn i et fullstendig ukjent jobbkapittel. Men når man ser dokumentarprogrammer fra Finnmark på TV og får klump i halsen og tårer i øynene, da skjønner du at du vil hjem.
Poteter og bærbusker
Og slik ble det. Torbjørn fikk tilbud om å overta hjemplassen, et lite småbruk i Sørelvdalen i Rafsbotn. Han hadde voksne barn som hadde flyttet hjemmefra i Skien, og en samboer i Karasjok. Og han hadde økonomi til å bevilge seg en lengre pause uten jobb. Mange ting lå til rette for å ta sjansen, bryte med det etablerte og flytte nordover. I fire måneder konsentrerte han seg om småbrukets poteter og bærbusker, samtidig som han orienterte seg litt i jobbmarkedet. En åpen søknad var levert hos Grieg Seafood Finnmark, som etter hvert tok kontakt.
-Jeg hadde lyst på en jobb hvor jeg fikk være ute. Jeg har alltid vært fascinert av verdiskapningen som skjer i primærnæringene. Jeg ønsket å utfordre meg selv.
Når man ser dokumentarprogrammer fra Finnmark på TV og får klump i halsen og tårer i øynene, da skjønner du at du vil hjem.
Fra senior til nybegynner
Og det har han virkelig fått rik anledning til. Torbjørn beskriver overgangen fra å mestre en jobb i detalj, til å være nybegynner i en alder av 57 år, som heftig. Han ble kastet ut i det og måtte henge seg på de andre som arbeidet på anlegget i Vedbotn og utføre oppgavene han ble satt til.
-Til å begynne med handlet det om å lære seg å «se» arbeidet. Jeg ble en stolt guttunge igjen når jeg behersket å kjøre en 50 fots båt med 300 hestekrefter i hver motor. Jeg var tilbake i sandkassa som barn da jeg lært å kjøre kran. Jobben er rett og slett et eventyr – en opplevelsesreise med lønn! Jeg jobber ei uke på anlegget, med ei hel uke fri etterpå. Det er en perfekt kombinasjon.
Dyktige folk som produserer mat
Torbjørn er imponert over oppdrettsbransjen.
-Det er en imponerende matproduksjon som utøves av dyktige folk med respekt for laksen og naturen rundt. Å få lære yrket og verdiene i jobben av disse menneskene, er flott. Ingenting som skjer på anlegget er tilfeldig, og det ligger krav til utførelse og dokumentasjon av jobboppgavene. Jeg klarer ikke å finne igjen det som anføres i kritikken og motstanden mot fiskeoppdrett. Det er heller tvert i mot, en profesjonell, bærekraftig matprodusent.
Omfavner livet
Det nye livet har vart i snart ett år nå. Småbruket krever sin innsats med vedlikehold, gressklipping, hagearbeid og vedproduksjon i friukene. Pendlerturene til kjæresten i Karasjok har også blitt lettere enn tur retur Telemark.
- Det er bare å omfavne livet. Jeg er privilegert. Livet er for kort til at man ikke får leve ut drømmer. Når man da gjør det, føles det nesten som en åpenbaring.
En ny og spektakulær hobby har han også fått. Å lage vin av bær og frukter som vokser under den arktiske himmelen, omtaler han som eksperimentering på høyt nivå.
- Krøkebær, blåbær og rabarbra er alltid et godt utgangspunkt. Det er artig å lage vin – god blir den også. Til hjemmebruk.
