Inger Helen er bedriftens og laksens «ordenspoliti»
Kvalitetsleder Inger Helen Nygård Johansen (49) gikk også den gangen grundig til verks for å spore opp avsenderen av den vakre rosebuketten. Hun analyserte, eliminerte og forhørte seg. Til slutt måtte hun be sin gode venn Raymond om å hjelpe henne. Han bidrog med liv og lyst i flere uker, og Inger var i ferd med å gi opp da hun betrodde ham at det var dumt å ikke få vite hvem det var som hadde gitt blomstene.
— For det kunne kanskje blitt noe mellom oss, sa jeg. Raymond lot ikke den sjansen glippe, så han fortalte at det var han. Siden har vi vært kjærester, sier Inger Helen.
Livsledsager og yrkesvei
Det var på Statens Fagskole for fiskeindustri i Vardø både valget av livsledsager og yrkesvei ble lagt for Inger Helen. Bare 16 år gammel flyttet hun hjemmefra, så langt unna heimbygda Langfjorden i Finnmark det gikk an å komme. En reportasje i en avis med bilder fra internatet i Vardø, var lokkemiddelet.
— Det så koselig ut der. I likhet med flertallet av all finnmarksungdom, måtte jeg flytte da jeg var 16 år for å gå på videregående skole. Det var tilfeldigheter, men også litt eventyrlyst som førte meg 60 mil østover i fylket.
Inger Helen arbeider på lakseslakteriet på Simanes og har ansvar for en trygg og sikker matproduksjon. Hun er på mange måter bedriftens ordenspoliti som skal sørge for at lover og regler følges til matproduksjonens beste. Hun skal forebygge og påtale feil og mangler på laksens vei fra ventemerden utenfor anlegget, til fisken er trygt framme hos kunden. Fabrikken har 55 årsverk og de slakter omlag 26 000 tonn laks i året.
Hver enkelt medarbeiders adferd har innflytelse på mattryggheten. Derfor må vi alltid heve kvalitetsfanen høyt.
Den enkelte adferd teller
— Regler og lover skal følges, og de skal følges av mennesker. Her jobber det folk med 17 forskjellige nasjonaliteter, så språk og kultur kan være utfordrende å lære seg. Det er en spennende og utfordrende jobb og lage rutiner og prosedyrer for en trygg matkultur i hele fabrikken. Hver enkelt medarbeiders adferd har innflytelse på mattryggheten, og vi strekker oss daglig etter nye mål og nye krav som gjerne kommer utenfra, sier Inger Helen.
Alt må dokumenteres
For der i huset må alt dokumenteres. Det norske lovverket krever at matprodusentene skal ha risikovurderinger, prosedyrer, rutiner og kontrollpunkt for å sikre trygg mat ut til forbruker. I tillegg til å etterleve krav fra lover, forskrifter, sertifiseringer og kunder må dette også dokumenteres og verifiseres skriftlig. Det kreves av Grieg Seafood at de må ha kontroll på alle «farer», enten det gjelder ytre miljø, HMS, fiskevelferd eller mattrygghet. For å kunne ha denne kontrollen, fordrer det at det gjennomføres grundige risikovurderinger for hver enkelt prosess/ prosesstrinn, og setter i verk tiltak for å redusere alle farer slik at vi påvirker ytre miljø minimalt, trygger folks helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, optimaliserer fiskevelferden og sikrer trygg mat.
Kontrollert og revidert
— Også eksterne krav fra de ulike sertifiseringsordningene som Global Gap, ASC, FSSC 22000 og Tesco, krever enda mer dokumentasjon og vi blir kontrollert og revidert av eksterne aktører flere ganger i året. Ja, jeg er kanskje oppfattet som hun som lager alle reglene og gjør det vanskelig, sier Inger Helen.
— Jeg pirker! Men det er jobben min, ikke personligheta, forsikrer hun med en latter.
Inger Helen har arbeidet i Grieg Seafood i snart 10 år. Hun har jobbet med fisk, kvalitet og mattrygghet siden hun gikk ut av Statens Fagskole for fiskeindustrien for snart 30 år siden. Først som kvalitetsleder på en sildefabrikk, senere med hvitfisk og deretter som inspektør i Mattilsynet i Lofoten.
Etter oppholdet i Vardø, flyttet hun og Raymond til Bodø og deretter til Reine i Lofoten. Hun var fast bestemt på at hun en dag skulle tilbake til Finnmark, men det skulle vise seg å ta tid.
— Vi fikk barna Line Theres og Cato mens vi bodde i Lofoten. Fast jobb i mattilsynet i Lofoten hvor hun trivdes veldig godt og nærhet til min fantastiske svigerfamilie er årsaken til at vi valgte å bli i Lofoten i 16 år.
Jeg pirker! Men det er jobben min, ikke personligheta.
17 nasjonaliteter
Inger Helen bryr seg om folkene som jobber her. Hun jobber for å se menneskene, som kommer fra 17 forskjellige land hvor hver og en har sin bakgrunn og historie.
— Det er flott å kunne være den bedriften som gjør en forskjell. Å ha en jobb er faktisk det for mange. Det er heller ingen tvil om at flere bærer tunge ryggsekker som flyktninger fra sine hjemland. Det må vi prøve å forstå og sette oss inn i.
Det skjøre livet
Inger Helen har selv erfaringer som har lært henne at livet er skjørt.
Hun mistet søsteren sin i en dramatisk husbrann, og faren i en snøscooterulykke, to tragedier som fortsatt sitter i og minner henne om viktigheten av hvor plutselig livet endrer seg.
— Vi må huske på å leve mens vi lever og verdsette og ta vare på det vi har, sier hun.
Vær litt takknemlig hver dag
Så er viktig å huske at det er alle disse tingene som gjør oss til oss, samtidig som vi hver eneste dag skylder oss selv å identifisere takknemlighet og glede, minner hun oss alle på.
— Jeg kunne gjerne vært foruten å miste familiemedlemmer i ulykker, men hele min oppvekst, min utdanning, min jobb, mine utagerende fester, min kjæreste, mine barn, alle stedene jeg har sett og alt jeg har fått oppleve har gjort meg til meg, og det er jeg bare så utrolig takknemlig for.