Finnmark

— Det er et stort ansvar å eie og stelle dyr

Røkter Tone (51) har en jobb med mye ansvar. Hester lærte henne, bokstavelig talt, hva det innebærer å ha et stort ansvar.

Det gnistrer i øynene til Tone Skauvik (51) når hun forteller om sin store hobby og lidenskap, nemlig hester. Hun har vært opptatt og engasjert av hester siden hun var lita jente. Hun har jobbet med hest, fungert som dressurdommer og hun har hatt sin egen varmblods ridehest. Etter å ha flyttet nordover igjen, har kajakk og jakt overtatt.

Å jobbe med dyr er stort ansvar

— Det er et stort ansvar å eie og stelle dyr. Det ligger stor mestring og glede i å håndtere et dyr som er så utrolig mye større enn deg selv. Å kommunisere og jobbe sammen med hesten, gjør noe med deg. Hesten leser deg og din sinnsstemning, den forstår rett og slett om du er et godt selskap og til å stole på, forteller Tone.

Interessen og samværet med dyr har vært med henne hele livet, en interesse som avgjort var med å peke mot jobben hun har i dag som røkter i Storvik Øksfjordbotn. Akkurat nå er hun midt i fôringa og følger intenst med på skjermene som overvåker fiskens adferd mens den får mat.

Du må like dyr og du må like å være fysisk aktiv og ute i alt slags vær, så komfortsonen blir ofte utfordret underveis. Jeg er veldig glad i jobben min.

Tone Skauvik

Ute i all slags vær

— Du må like dyr og du må like å være fysisk aktiv og ute i alt slags vær, så komfortsonen blir ofte utfordret underveis. Jeg er veldig glad i jobben min.

Skauvik er vokst opp i Kongsfjord i Finnmark, men har bodd i Alta i mange på før hun flyttet sørover til Hamar. Her jobbet hun innen psykiatrien, og hun har tidligere jobbet med ridning som terapi og ved rideskole.

Et 30-års jubileum for ungdomsskolen i Alta for noen år tilbake, ble selvsagt gjensyn med gamle venner og gamle tomter. Men det var også her ideen om å flytte tilbake til Finnmark ble unnfanget.

— Jeg savnet Alta, og noen kjenninger lurte på om ikke jobb som røkter kunne være noe for meg.

Turnusjobb og livsstil

Hun fikk servert en god idè, om en jobb hun ikke visste noe om, fra sitt ståsted på innlandet på Hamar.

— Jeg ble skikkelig nysgjerrig. Så jeg tok CV`en min med meg og presenterte meg for oppdrettsselskapene i Alta.

Et par måneder senere var hun på plass. Nå bor hun i Burfjord og pendler til Øksfjordbotn hvor Grieg har en av sine lokaliteter. Her går hun i turnus og i de ukene hun er på jobb, bor hun sammen sine kolleger på landbasen Kræken.

— Dette er på mange måter en jobb som også blir en livsstil. Vi er ei uke på og ei uke av og jobber fra sju om morgenen til halv seks på kveldene. Vi tilbringer mye tid sammen som kolleger, med matlaging, turer og aktiviteter etter arbeidsdagens slutt.

Tone veksler på å fôre fisk og passe på at alt utstyret på sjøen er tipp topp.

Ikke sløse med maten

Tone liker denne rytmen og hun motiveres av å jobbe med dyr.

— Dyrevelferd har alltid opptatt meg, og selv om det er flere hundre tusen laks i merdene her, er det vårt ansvar at fisken har det bra. Alle skal få, sier hun og regulerer fôrmengden med joy sticken.

— Se her, sier hun og peker på skjermen. Nå har jeg justert kameraet i merda ned til ti meter. Jeg ser nå at det kommer pellets ned på denne dybden, da trapper jeg ned på mengden /hastigheten. Fisken begynner å bli mett, og vi fôrer etter appetitt. Vi skal ikke sløse med maten, så det er viktig å følge med på kamera. Alle i selskapet har et ansvar i å tenke natur, miljø og økonomi.

Topp konsentrasjon kreves når det fôres. Alle fiskene skal få!

Kokt laks med potet og rømme

— Og på at vi produserer mat, legger hun til og blir spurt om sin favorittrett med laks. Det ryr ut av henne med bakt laks, grillet laks og stekt laks med de herligste tilbehør. Med rotgrønnsaker, hvitløk, sterke og søte sauser, salater og pasta. Ingenting slår likevel den tradisjonelle kokte laksen i laurbærblad, som serveres kald med mandelpoteter, agurksalat og rømme.

— Det var slik jeg vokste opp med å spise laks. En tradisjonell og soleklar favoritt.

Hovedbildet: