En dyreglad fiskehelseveterinær
Fellesnevneren for dem alle er at de er dyr, med samme rettigheter til helsestell og velferd.
-Det går nesten ikke an å sammenligne smådyrpraksisen jeg før drev, med jobben her. Men det laksen og andre dyr har til felles, er vårt ansvar for å sikre at de har det bra. Frisk fisk som får nok mat og stell, er min primærjobb som veterinær.
Sommerjobb som røkter
Sommerjobben som røkter på lokaliteten Vinnalandet utenfor Hammerfest var det som utløste interessen oppdrettsnæringa. Det skjedde mens hun studerte til veterinær i Wroclaw i Polen. Der stod ikke fisk øverst på timeplanen, naturlig nok.
-Møtet med oppdrettsnæringa ble en fantastisk opplevelse. Jeg jobbet som røkter, i tillegg til at jeg fikk være med veterinærene på fiskehelsebesøk. Da jeg takket ja til smådyrklinikkjobben i Hammerfest etter endte studier, lå nok veterinærjobb i oppdrettsnæringen i bakhodet.
Og ja, jeg blir glad i fisken! Selv om det er hundretusen av dem i hver merde.
Innholdsrike dager
Og slik ble det. Sigrun er født og oppvokst i Hammerfest, men har bodd hele sitt liv sørpå etter at familien flyttet da hun var lita. Hun har imidlertid familie i byen, så kombinasjonen nordnorske aner og vakker natur, samt en vag plan om å jobbe i sjømatnæringa, ble utslagsgivende da hun tok jobben på smådyrsklinikken i byen hvor hun ble i to år. Jobben i sjømatnæringa betyr at hun er mye utendørs der laksen produseres, noe som passer fjellklatrer og kajakkpadler Sigrun bra.
- Dagene på jobb er svært varierte med fiskehelsebesøk, prøvetaking, og møter både internt og eksternt om fiskehelse og fiskevelferd. Jeg har ansvar både for fisken i merdene og på settefiskanlegget i Adamselv, og farter mye mellom lokalitetene våre her i kommunen og til settefiskanlegget.
Svært kompetente kollegaer
Hun arbeider med dyktige folk og fagteamet er sammensatt av to fiskehelsebiologer, en marinbiolog og henne selv. Det er en stor inspirasjon og kontrast fra å være alene på smådyrklinikken til å omgi seg med så mange dyktige fagfolk.
-I felt jobber jeg sammen akvateknikere og røktere, så til sammen er vi en svært kompetent stab med ett eneste mål for øye, å sørge for at fisken vi produserer som mat, har det bra fra rogn til de skal slaktes. Og ja, jeg blir glad i fisken, ler hun. Selv om det er hundretusen av dem i hver merde.
-Og man må faktisk være glad i dyr for å bli veterinær, legger hun til.
Glad i laksen
Sigrun er faktisk så glad i dyr at hun har tre omplasseringshunder hjemme. Hunder som eierne ønsket å avlive, som hun som veterinær ikke så noen grunn til. Friske, kvikke hunder som av ulike årsaker ikke kunne være sammen sine eiere lenger.
-Så jeg tok dem heller med meg hjem. Venner spøker mye med hvorvidt denne omsorgen kan resultere i egne merder eller akvarier for oppdrettslaks.