De sirkulære notposene er utviklet og produsert gjennom et tett samarbeid mellom Nofir, AKVA group Egersund Net, Hampidjan, Aquafil og Grieg Seafood. Gjennom dette samarbeidet har vi erfart at når ulike faggrupper forener sine krefter med bærekraft som et felles mål, åpnes det muligheter for både nyskapende løsninger og strategiske fremskritt.
Fra Slovenia til Norge
Veien fra idé til sjøsetting begynte med et møte hos Aquafil i Slovenia, hvor selskapet inviterte ulike aktører for å demonstrere hvordan de utnyttet industriavfall til å produsere nye produkter. Blant deltakerne var Jostein Iversen, bærekraftsrådgiver i Grieg Seafood, og Karen Kvalheim, innovasjonsleder for forskning ved AKVA Group Egersund Net.
— Vi ble invitert for å se hvordan Aquafil bruker industriavfall, inkludert avfall fra oppdrett, til å lage alt fra gulvtepper til elementer brukt i lukrative håndvesker, forteller Jostein Iversen.
Under besøket kom det frem at granulatet Aquafil produserer ved kjemisk resirkulering også kan brukes i produksjonen av notposer. Dette var imidlertid både kostbart og vanskelig å selge.
— Litt freidig kastet jeg meg ut i det og sa at Grieg Seafood kunne være interessert. Handelens Miljøfond støttet også ideen og sa at de ville bidra med finansiering, forteller Jostein.
Som bærekraftsrådgiver i Grieg Seafood har Jostein jobbet i mange år med å finne bærekraftige løsninger for plastavfallet som følger med produksjonen. Han er tydelig på at de som aktør har et stort ansvar for å gjøre driften så klimavennlig som mulig, og at strenge innkjøpskrav er en viktig del av bærekraftstrategien.
— Vi stiller høye krav til alle våre leverandører når det gjelder bærekraft. Vi lever alle på samme planet, og det hjelper ikke klimaregnskapet at vi produserer verdens mest bærekraftige laks hvis vi samtidig velger produkter med høyt klimaavtrykk. Alle aktører i hele verdikjeden må bidra for at vi skal komme videre i utviklingen.
Mekanisk og kjemisk resirkulering
Etter at Jostein ymtet frempå at Grieg Seafood kunne være interessert i å kjøpe de resirkulerte notposene, begynte ballen å rulle relativt raskt. Karen Kvalheim, innovasjonsleder for forskning ved AKVA group Egersund Net, har ledet arbeidet med å sikre at de resirkulerte notposene oppfyller de samme strenge kvalitetskravene som de tradisjonelle posene. I et land som Norge, hvor vær- og vindforholdene kan by på betydelige utfordringer, vil dette være spesielt viktig for å unngå rømming.
— Det er helt avgjørende at de resirkulerte notposene er like slitesterke og robuste som de tradisjonelle. Vi har tidligere sett at mekanisk resirkulering gir materialer med lavere kvalitet. Disse posene som er laget av kjemisk resirkulert materiale viser derimot samme kvalitet som de tradisjonelle, forklarer Karen.
Forskjellen mellom mekanisk og kjemisk resirkulering ligger i hvordan plasten brytes ned. Ved mekanisk resirkulering renses og kvernes gammel plast opp, før den smeltes om til små plastpellets som brukes i nye produkter. Denne prosessen svekker plastens kvalitet noe. Ved kjemisk resirkulering blir gammel plast tilsatt kjemikalier som bryter plasten ned til molekylnivå, før den bygges sammen igjen til polymerer uten bruk av ny råolje. Denne metoden gjør at den resirkulerte plasten beholder tilstrekkelig høy kvalitet, slik at den, i teorien, kan gjenbrukes evig.
— Det stilles strenge krav til utstyr som brukes i oppdrettsnæringen, blant annet for å forebygge rømming av fisk. Kjemisk resirkulering gjør det mulig å produsere materialer som er 100 % resirkulerte, uten at det svekker kvaliteten på produktet, sier Karen.
Testene og godkjenningsprosessen har vært omfattende, og Karen forklarer at disse prosessene gjennomføres i småskala, i et kontrollert laboratoriemiljø.
— Vi har testet alt fra bruddstyrken til masken og slitestyrken i notlinet, til hvor godt impregneringen har festet seg, samt om alt fungerer som forventet. Det gjorde det med disse notposene som nå er blitt tatt i bruk, slår hun fast.
Bruk og service
De sirkulære notposene som nå er sjøsatt ved Hundaneset, vil være ute i ett år før de tas inn for service og deretter settes ut på nytt. Denne prosessen gjentas mellom fem og syv ganger, og gjelder både de resirkulerte og de tradisjonelle notposene. Når notposene til slutt kasseres kan både de tradisjonelle og de sirkulære posene gjennomgå kjemisk resirkulering og bli omdannet til helt nye poser – slik at syklusen kan begynne på nytt.
— Det ville vært fantastisk om disse posene en dag ble konkurransedyktige, og kanskje til og med den nye standarden i oppdrettsbransjen. Uansett er jeg er sikker på at denne typen samarbeid, som vi har hatt med Nofir, AKVA group Egersund Net, Hampidjan og Aquafil, vil være avgjørende for at vi skal kunne dra nytte av hverandres kompetanse og bevege oss fremover mot en grønnere fiskeri- og oppdrettsnæring, sier Jostein.
Prosjektet som nå er satt ut i praksis, er et konkret bevis på at resirkulert materiale kan brukes i nye produkter uten å gå på bekostning av kvalitet. Sammen har vi utviklet et produkt som både reduserer avfall og møter høye funksjonalitetskrav, samtidig som vi ivaretar miljøet. Det er vi stolte av, og vi håper dette kan inspirere andre næringer til å sette konkurransen til side til fordel for samarbeid, med felles mål om en grønnere verdikjede. Samarbeid og innovasjon kan – og bør – gå hånd i hånd.
