Viktig å hindre fôrsvinn

— Fôring var hjertebarnet mitt. Det å fôre riktig mengde og lese fiskens appetitt ut fra adferd, gir en følelse av sterkere eierskap til fisken. Det skaper nærhet og det krever trening, og der var jeg god, sier hun og ler.

Fôret er også den største økonomiske innsatsfaktoren i oppdrett, hvor mer fôr enn fisken spiser, fort koster millioner av kroner, samtidig som det gir uønskede utslipp til havmiljøet.

Tolker fiskens adferd

Men Borghilds lange erfaring og yrkesstolthet kommer godt med i alt det øvrige arbeidet som produksjonen innebærer. Hun synes det er ekstra spennende å være med på forskning- og utvikling, og akkurat nå pågår det et fôrprosjekt som tester nye fôrtyper sammen fôrprodusent Skretting.

— Jeg tenker mye på fiskevelferd og vi har et ansvar for å behandle fisken som husdyr. Bruker vi tid på merdekanten, forteller fisken oss mer enn vi kanskje tror. Vi lærer oss å tolke ulik adferd, og du kan tro jeg har spekulert mange kvelder på hvorfor fisken oppfører seg som den gjør fra dag til dag.

Og dette er Borghilds innhold i den andre K`en, som hun kaller kjærlighet.

Stell og omtanke

— Vi har et ansvar. Det er levende dyr som krever vår oppmerksomhet, stell og omtanke.

Derfor blir hun også oppgitt og fortvilt over alle de negative sakene som florerer i mediebildet.

— Det er til tider krevende å forsvare jobben vår. Jeg er trygg på at vi gjør en god jobb, og jeg kjenner meg ikke igjen i de mange negative beskrivelsene. Jeg hadde sluttet for lenge siden om jeg ikke kunne stått inne for en etisk og faglig behandling av fisken. Ta dødelighet for eksempel. Her på vår lokalitet har vi lav dødelighet, men dødelighet er opplagt en utfordring for næringa. Samtidig er jeg overbevist om at vi som bransje kommer til å fikse det. Hvis ikke, er det ikke etisk drivverdig. Er det noe bransjen er kjent for så er det innovasjon og utvikling for å løse utfordringene som finnes.

Næringa står sterkt lokalt

Det er tid for vannprøvetaking. Daglige miljømålinger av temperatur, salinitet og oksygen, er en del av myndighetspåleggene for driften. Ombord på flåta består hvert skift av fire ansatte med ulik kompetanse og arbeidsoppgaver. De jobber i team og i tillegg til den daglige driften, er det forefallende vedlikehold på flåte og utstyr.

— Du må beherske mye forskjellig, men det er også det som skaper variasjon i hverdagen. Og vi får være mye ute, som også er en god ting med denne jobben.

Oppdrettsnæringa står sterkt i Tengesdal. Først og fremst fordi det skaper arbeidsplasser og inntekter for kommunen.

Vi bidrar der vi kan

— Hadde vi ikke driftet skikkelig, hadde ikke tonen vært så positiv. Vi har også som mål å være aktiv i nærmiljøet. Vi må bidra der vi kan. Vi har utstyr og ressurser, det er alltid båter på fjorden som kan hjelpe til der det trengs. Det skaper trygghet for alle, sier Borghild.

Den tidligere sauebonden og akvateknikeren fra Tengesdal har ikke for vane å sitte stille. Når hun ikke er på jobb på Teigane, er hun i hagen eller på fjellet.

Elsker å hugge ved

— Eller i skogen. Jeg elsker å hugge ved. Det er favorittaktiviteten til meg og et av barnebarna, som har vært med siden han var fire år.

Han er ni år nå og teamet har avansert fra buesag til elektrisk motorsag.

— Det er et himmelrike og en drøm av et redskap for ei mormor!