Lakselusa er en utfordring fordi den påfører verten skader, og laksen blir generelt mer utsatt for infeksjoner. Lakselusa utgjør også en trussel mot villaksen, og for å verne om og bevare villaksstammene er det innført strenge regler og pålegg for å kontrollere lusenivåene i anleggene. Vi har ansvar for at vår matproduksjon skjer i sameksistens med villaksen, og den viktigste jobben vi gjør er å forebygge og forhindre lusespredning for å unngå å svekke reproduksjonen av vill laksefisk. Vi har også et ansvar for oppdrettslaksens egen helse, for store mengder lakselus kan føre til at oppdrettsfisken skades.
I Rogaland er vår strategi at laksen skal være kortere tid i sjø, blant annet for å kunne kontrollere lakselusa bedre.
Forebygging og tiltak
God kontroll og gode rutiner for telling av lakselus er viktig av hensyn til villaksen og oppdrettslaksens velferd. En strengt regulert og lovpålagt lusetelling, gir både oss og myndighetene oversikt over lusestatus. Loven krever at vi rapporterer lus og lusebehandlinger, noe vi gjør hver uke året igjennom. 0,5 kjønnsmodne hunnlus på laks er grensen, før vi pålegges å behandle laksen. Grensa er på 0,2 i perioden laksesmolten forlater elvene og passerer oppdrettsanleggene på sin vei ut i havet.
Vi arbeider systematisk, hver eneste dag, med ulike verktøy for å forhindre at lusa får tilgang til verter i merdene. Å forebygge og forhindre lusepåslag er jobb nummer en.
Ved våre anlegg i Rogaland har vi tatt i bruk naturens egen verktøykasse for å holde lave lusenivå:
Brakklegging av produksjonsområder
Produksjon av laks foregår på en godkjent lokalitet. Her lever og vokser matfisk fra 10-16 måneder til den har nådd en slaktevekt på mellom fire og seks kilo. Etter endt produksjon brakklegger vi området i minst to måneder. Vi setter ikke ut ny laks her, fordi vi har erfart at lokaliteten ved å «hvile» før neste produksjon, skaper dårlige formeringsvilkår for lakselusen når tilgangen til nye verter opphører. Samtidig får også bunnforholdene ved merda bedre tid til å fornye seg og bygge seg opp igjen. Brakklegging mener vi er med å sikre en mer skånsom bruk av naturen.
Større smolt - kortere tid i sjøen
Smolten er normalt fra 80 til 100 gram når den settes ut i sjøen. I Rogaland har vi brukt mye ressurser for å kunne ha smolten lengre på land eller i lukkede systemer i sjø, og i gjennomsnitt i 2020 er smolten 410 gram ved utsett i sjø. Fisken er da større og mer robust. Samtidig betyr dette en kortere veksttid i sjøen, som gjør at tiden laksen eksponeres for lus reduseres, og at det blir lettere å jobbe forebyggende mot lus. Kortere tid i sjø gir generelt bedre fiskehelse og lavere dødelighet.
Leppefisk
Leppefisk er en er en aktiv lusespiser og et viktig forebyggende tiltak for å holde luseforekomstene nede. Leppefisken er en sårbar fisk som krever vår årvåkenhet for å ivareta fiskens helse og velferd mens de gjør en viktig jobb i merda. Dødeligheten for rensefisk i Norge er dessverre for høy, derfor pågår nå et omfattende arbeide for å sikre rensefiskens velferd.
Færre medikamentelle behandlinger
I perioder kan disse tiltakene ikke være nok, da gjennomfører vi mekanisk avlusning ved badebehandling i temperert ferskvann som gjør at lusen slipper taket. I siste instans velger vi strengt regulert medikamentell behandling. Dette er tiltak vi søker å unngå, da vi vet at det både stresser fisken og kan føre til at fisk dør. Medikamentell behandling har også et avtrykk på miljøet. Av hensyn til fiskens helse og velferd, villaksens utvikling og hensyn til andre arter vi lever i samkvem med, er forebygging den absolutt viktigste innsatsen i kampen mot lakselusen.
