Rogaland

Påvirkning på natur og miljø

Vi har ansvar for å sikre gode miljøforhold i sjø og natur der vi driver vår matproduksjon. Havbruk skal være reversibelt.

Gode miljøforhold er vesentlig i all matproduksjon. Oppdrettsfisken må ha god vannkvalitet for å trives. Samtidig har vi ansvar for at naturen og økosystemet ikke utsettes for uheldig påvirkning av vår produksjon og utslipp. Vi har mange tiltak for å unngå at det skal skje.


Overvåker havbunnen

Før etablering av et akvakulturanlegg kreves en grundig kartlegging av lokaliteten. Forundersøkelsen skal bestå av strømmålinger, topografiske undersøkelser, kartlegging av bunnforhold, bunndyrsundersøkelser og kjemiske analyser av bunnforholdene.

Etter at vi har fått tillatelse til å etablere anlegget, er vi lovpålagt å drive jevnlige miljøundersøkelser mens produksjonen pågår. Disse rapporteres til Fiskeridirektoratet som dermed får oversikt over miljøstatus på samtlige oppdrettsanlegg i Norge. Dersom overvåkningen viser en uakseptabel miljøpåvirkning, må vi gjennomføre tiltak som i verste fall kan bety stenging av lokaliteten.

Myndighetenes lovpålagte standardiserte metode for slik overvåkning skal utføres av en godkjent tredjepart. Matfisk Overvåkning Modellering (MOM)-undersøkelsen, innebærer at vi tar prøver av bunnforholdene under merdene når vi har stor laks i merdene (MOM B-undersøkelse). Prøvene utføres ved at en grabb henter opp flere prøver av havbunnen. Kjemisk status og sensoriske undersøkelser gir oss verdifull informasjon om miljøet under merdene, også over tid.

En mer omfattende bløtbunnundersøkelse (MOM C-undersøkelse) tas langt fra selve anlegget for å kartlegge påvirkning på miljøet rundt anlegget. Her etableres prøvetakingsstasjoner fra 25 til 500 meter unna anlegget. Nærmeste dypvannsområde ved anlegget blir også undersøkt. Disse undersøkelsene gjøres etter hver produksjonssyklus.

I Ryfylke har vi sammen med de andre oppdretterne delt inn fjordsystemet i fire soner, der vi samarbeider om å brakklegge anleggene i samme sone samtidig. Da får naturen i større fjordsystemer hvile mellom hver generasjon laks som produseres.

Brakklegging av produksjonsområder

Produksjon av laks foregår på en godkjent lokalitet. Her lever og vokser matfisk fra 10-16 måneder til den har nådd en slaktevekt på mellom fire og seks kilo. Fiskens avføring og fôrrester er to komponenter som har dårlig innvirkning på bunnforhold og livet i sjøen. I utgangpunktet er fiskens avføring en naturlig del av økosystemet og tilfører sjøen viktige næringssalter. Opphopning av avføring og fôrrester er det vi må unngå, da det kan føre til overgjødsling og påvirke økosystemet.

Valg av egnet sted å plassere anlegget på, med gode strømforhold, er avgjørende for å unngå ensidig belastning på havbunnen under merda. Gjennom hele produksjonen overvåker vi havbunnen og brakklegger området etter endt produksjon. Når laksen på et anlegg er slaktet, brakklegger vi lokaliteten i minst to måneder før vi setter ut ny fisk der. Det sikrer en mer skånsom bruk av naturen.

I Ryfylke har vi sammen med de andre oppdretterne delt inn fjordsystemet i fire soner, der vi samarbeider om å brakklegge anleggene i samme sone samtidig. Da får naturen i større fjordsystemer hvile mellom hver generasjon laks som produseres. Dersom vi faser ut en lokalitet og slutter å produsere laks der, vil naturen etter hvert gå helt tilbake til tilstanden den hadde før lokaliteten ble tatt i bruk.

I utgangpunktet er fiskens avføring en naturlig del av økosystemet og tilfører sjøen viktige næringssalter. Opphopning av avføring og fôrrester er det vi må unngå, da det kan føre til overgjødsling og påvirke økosystemet negativt.


Prosjekter for miljøovervåking i Rogaland

Overvåkning av vannkvalitet i Boknafjord-systemet
I Rogaland har alle oppdretterne av laks samarbeidet siden 2010 om kartlegging av økologisk tilstand og utvikling i fjordsystemene i regionen. Det blir tatt prøver fra 25 forskjellige stasjoner, og vannkvalitet, bunnforhold og makroalgebiotop analyseres og dokumenteres av en uavhengig og sertifisert tredjepart. Formålet er å sikre at havbruksnæringens samlede påvirkning ikke påvirker bæreevnen i fjordene. Resultatene (ekstern link) av undersøkelsene tyder på at fjordene i Rogaland er i god tilstand, med høyt oksygeninnhold og generelt lave mengder næringssalter.

MAGIN- bunnkartlegging av norskekysten
Stavanger kommune i Rogaland er et av tre pilotområder hvor Kartverket, sammen med andre, gjennomfører en kartlegging av sjøbunnen helt inn til strandsonen. Grieg Seafood Rogaland deltar aktivt i prosjektets referansegruppe. Formålet med prosjektet er å få mer kunnskap om havbunnens fysiske, kjemiske og biologiske miljø. For å sikre at kysten forvaltes på en måte som gjør oss i stand til å utvikle fremtidig verdiskaping, uten at dette går på bekostning av bærekraft og livet i havet, trenger vi detaljert kunnskap om havbunnen og det undersjøiske miljøet.

Så lite fôrspill som mulig

Fôr er en av de store innsatsfaktorene i produksjonen av laks. I dagens situasjon i verdens matforsyning, er det strengt nødvendig at fôrressursene blir tatt godt vare på. Å fôre nok og riktig mengde er i tillegg til et viktig miljøforebyggende tiltak, også vesentlig for selskapets økonomi. Det er heller ikke ønskelig at villfisk rundt anleggene, som sei og torsk, spiser laksefôr, da villfisken ikke skal påvirkes av operasjonene våre.

Vi har tatt i bruk kameraer i alle merdene som gjør at vi kan fôre mer presist og slutte fôringen med en gang vi ser at laksen er mett. I tillegg fôrer vi nå flere anlegg fra operasjonssentralen vår på land, som gjør at vi får spesialister på fôring og slik reduserer fôrspillet ytterligere.

Det er ikke ønskelig at villfisk rundt anleggene, som sei og torsk, spiser laksefôr, da villfisken ikke skal påvirkes av operasjonene våre.

Overgang til kobberfrie nøter

Bruk av kobberimpregnering i nøtene kan gi skadelige langtidsvirkninger i vannmiljøet. Våre fotavtrykk skal aldri være irreversible. Vi har derfor startet arbeidet med å bytte ut nøter, nett og tau med kobberfrie alternativer. Produksjonsanleggene våre i Rogaland er kobberfri innen 2022.


Fra fossilt brensel til strøm

Lakseoppdrett krever mye energi. Et omfattende arbeid pågår med å bytte ut dieselagregater med strøm. Dette er et miljøtiltak som reduserer bruken av fossilt brensel, som reduserer bruk av andre kjemikalier, samt reduserer støy på og ved anleggene. I Rogaland har alle anlegg som ligger i en slik nærhet til land at det er mulig, landstrøm. Dette gjelder de fleste av våre anlegg. For de øvrige anleggene er vi i ferd med å fase ut dieselaggregat, og var den første oppdretteren som installerte vindmølle i kombinasjon med solceller som strømkilde på et sjøanlegg.