Daniel Stefan Mabda (34) ler en rungende latter når han forteller om jobbintervjuet som ga han jobben som mekaniker på lakseslakteriet Stjernelaks på Helgøy utenfor Stavanger. Det viste seg raskt at det var behov for tusenkunstneren Daniel, som hadde utdannet seg innen kreative fag, men som hadde masse nyttig yrkeserfaring å vise til.
Drev eget firma
–Jeg drev mitt eget firma da jeg ble gjort oppmerksom på mekanikerjobben her. Jeg syntes det gikk fint å være selvstendig næringsdrivende, og må innrømme at jeg var litt usikker på om jeg skulle søke fast jobb. Men jeg fulgte hjertet, for mekanikerbransjen har alltid interessert meg. Jeg hadde ingen papirer eller dokumentert kunnskap, men jeg kan maskiner. I dag er jeg imidlertid i gang med ingeniørutdanning i kombinasjon med jobben.
Oppstart til livet
Det var fabrikksjef Lars Martin Hetland som fikk kunstutdannede Daniel inn til jobbintervju og som ansatte ham for fire år siden. Mabda som vokste opp i byen Beius i Romania, flyttet sammen med mor og far og sju søsken til Norge som 19-åring. Familien kom til Judaberg på Finnøy, og har siden etablert seg der.
–Planen min var å være noen år. Finnøy skulle være en slags oppstart i livet, tenkte jeg da. Så traff jeg Julie og vi giftet oss og fikk barn. Så nå blir vi her.
Alt må virke til enhver tid
Daniel viser rundt på verkstedet på Stjernelaks. Her arbeider to elektrikere, to mekanikere og en med ansvar for lager og utstyr. Alt utstyr fra slakteriet som trenger vedlikehold, havner her. Daniel og kollegene har også ansvar for at alle maskiner og alt utstyr fungerer som det skal.
–Det skal ikke lange produksjonsstansen til, før det får store konsekvenser. Det er ingenting som har det så travelt som en død fisk. Det er store verdier i spill og produksjonen går i et fast mønster og med faste rutiner med maskiner som må fungere som de skal. Alltid.
Skruing også på fritida
Det er mekanikk og skruing på fritida også, for Daniel som har biler og motorer som hobby. Noe av det beste som finnes er å lukke døra bak seg på hobbyverkstedet, lytte til musikk og skru.
–Da koser jeg meg, der er det null stress.
Har sin egen junior
Interessen for motorkjøretøy deler Daniel Stefan med sønnen Daniel Stefan.
–Vi fikk vite i svangerskapet at vi skulle få ei jente. Så kom det en gutt. Da var ikke kreativiteten på navnevalg mest framtredende, så det eneste vi kom på var Daniel Stefan som meg, i juniorutgave.
Daniel ler masse når han snakker, er kjapp i replikken og sier han elsker å prate med folk. Han og junior, som nå er blitt åtte år, kjører gokart på fritida. Og selv om det er en elektrisk bil, er det skruing og mekanikk som gjelder her også. Når de ikke er på fotballbanen eller kjører gokart.
Hovedbilde: Daniel Stefan Mabda ler ofte og mye. – Jeg har ikke papirer på at jeg er mekaniker, men jeg kan maskiner, forteller rumeneren som har hatt mange ulike jobber etter at han kom til Norge som 19-åring.
