Ved Grieg Seafood Rogaland sin avdeling Erfjord Stamfisk, svømmer foreldre til mange millioner nye laskeindivider som skal unnfanges. Driftssjef Terje Bremnes står ved et av de enorme karene som rommer de 12 kilo tunge fiskene det drives avlsarbeider på.
— For tre år siden ble denne laksen til ved at rogn fra noen veldige få spesielle utvalgte hunnfisk ble befruktet av veldig få spesielt utvalgt hanner, forklarer Bremnes.
Må spille på lag med naturen
Godt over 100 millioner nye individer blir strøket og lagt inn hvert år i Erfjord, innerst i Ryfylke i Suldal kommune. Manuell befruktning styres av naturens egen logikk med kjønnsmodning og hunnfiskens egg som befruktes av hannfiskens melke. Dette er hverdagen for Bremnes og kollegaene. Her spiller de også på lag med naturen når man simulerer laksens adferd med å trekke opp i elver for å gyte med hjelp av vann, lys og temperaturer. Også hunnfiskens egg, hvorvidt de er klare for befruktning, sjekkes kontinuerlig med hjelp av ultralyd siste del før stryking av fiskene starter.
— Vi må treffe innenfor en toukers periode når hunnene er modne, hvis ikke vil ikke rogna ta til seg like god befruktning.
Nøye genetisk sortering
Hunnene og hannene er plukket nøye ut med utgangspunkt i gener som man ønsker å avle videre på. Disse laksenes avkom starter som eliterogn. De går så til settefiskanlegg der de blir holdt adskilt fra all annen produksjon. Etter en stund på settefiskanlegget blir de satt i sjøen på et av anleggene som har en stamfiskkonsesjon. Der følges fiskene opp til de er klare for sortering. Etter 18 måneder i sjøen velger man igjen ut de aller beste laksene som skal bli foreldre til øyerogna som skal gå til kommersiell produksjon.
— Avlsarbeidet handler om å kartlegge genene til hvert individ som gir de beste egenskapene hos avkommet. Alle fiskene du ser her har egne stamtavler som går tilbake 14 generasjoner. Som i all annen husdyrproduksjon handler alt avlsarbeid om å oppnå forbedring av egenskaper hos avkommene. Genene inneholder informasjon som sammen med miljøpåvirkning bestemmer egenskapene hos laksen, som utvikling av og motstandsdyktighet for sykdom, veksthastighet og størrelse, blant annet, forklarer Bremnes.
Full kontroll på laksefamiliene
— Å tenke bærekraft allerede her er svært viktig, da den største trusselen mot avlsprogrammet er innavl. Derfor er det full kontroll på slektskap og familier i lakseverdenen, forteller Bremnes og viser til AquaGen sine genetikere og databaser som holder orden og oversikten over dette.
Bremnes forklarer videre at et bærekraftig havbruk starter med å velge den sterkeste rogna med de beste genene. Kraften i genetikken er med på å sikre produsentene videre i verdikjeden en effektiv, sikker og ansvarlig produksjon av fisk.
Årlig startes det med flere hundretusener av individer som har stått i sjøen i omlag 18 måneder. Etter noen (grov)sorteringer, blir 5000 hanner tatt ut basert av et såkalt fenotypisk utvalg. Disse blir så tatt en DNA prøve av som linkes til en microchip som hver enkelt fisk får. Etter analyse og beregninger fra genetikere, henter Bremnes og hans team ut om lag 400 hannlakser som de tar med seg stamtavla til, og setter i landanlegget for bruk for sesongens produksjon.
De utvalgte 35 hannlaksene
Utvelgelsen på hanner blir enda strengere jo nærmere befruktning de kommer. Av de 400 landsatte hannene, så er det rundt 10 prosent de bruker melke fra for å befrukte de om lag 7000 hunnfiskene som er klare for gyting. Så fra å svømme sammen med flere hundretalls tusen likesinnede hannfisk i anlegget, er det nå knapt 35 lakser som får videreført sine gener på den kommende sesongens leveringer av øyerogn.
— Så dette er gullet vårt, skyter Johan Haugsland inn.
Årelang tradisjon som bønder
— Å avle opp hunner og hanner og nye generasjoner stamfisker tar tre år fra egg til egg. Hvert år sender vi titalls millioner rognkorn for kommersiell handel til settefiskanlegg spredt over hele vårt vidstrakte land, legger han til.
Haugsland er en av stamfiskstasjonens første ansatte og har årelang erfaring med røkting av stamfisk og rogn. Han er også sauebonde, og historisk har det vært et kjennetegn at flere av røkterne ved Erfjord Stamfisk har hatt med seg lange tradisjoner som bønder.
Èn hannlaks verdt flere millioner
— Her på anlegget legger vi deler av grunnlaget for det som skjer videre med oppdrettslaksen i Norge de neste årene. Dette er dyr av veldig stor verdi. Den enkelte laksen skal ha det best mulig. For akkurat den ene hanfisken kan være verdt flere millioner hvis han har de rette egenskapene. En 10-15 kilos stamfisk representerer mange tusen nye individer, så disse må vi stelle fint med, sier Haugsland og titter ned på noen skikkelige rugger som svømmer sakte rundt i karene. Uviss skjebnen som venter dem. En hunnfisk gir cirka 10.000 rogn, mens en hannfisk kan være far til flere millioner nye øyerogn.
Sårbar biologi i starten på livet
Det suser i pumper og vannrør i anlegget, og lokalene er klinisk rene. Hygiene og smittevern er kanskje viktigere for stamfiskstasjoner enn andre anlegg. Biologien er veldig sårbar i starten på lakselivet. Påvisning av sykdom her vil føre til nedstenging, og hele sesongen går fløyten.
— Derfor er vi veldig strenge på å ta imot besøk og vi ønsker lite eller ingen båttrafikk inn til anlegget. Foruten kravene fra myndighetene, så er det også et krav fra oppdretterne som skal kjøpe befruktet rogn at den blant annet er testet for sykdommer.
Terje og Johan har vært kolleger i mange år. Begge kjenner et meget sterkt eierforhold til stamfiskstasjonen.
— Det har blitt mer en livstil enn en vanlig åtte-til-fire-jobb sier Terje, mens Johan nikker bekreftende.
«Vi må være nøyaktige og pliktoppfyllende i arbeidet. Jobben vi gjør er avgjørende for kommende laksegenerasjoner, og den kan aldri reverseres»
Jobben kan aldri reverseres
I de mest hektiske periodene så er de oppe i 14-17 som jobber på anlegget. Da er det full fart i fiskehallen med ultralyd og kontroll av modne hunnfisk. Prøver av hannene skal tas og sendes inn, og de skal betjene maskinene som sorterer rogn.
— Vi er en god blanding ansatte med mange ulike bakgrunner. Industrimekaniker, musikkteknolog, skog- og naturforvalter og en datatekniker. De to sist ansatte er frisør og sykepleier, sier Bremnes som ikke kan får rost folkene sin nok.
— Vi må være nøyaktige og pliktoppfyllende i arbeidet vårt. Jobben vi gjør er avgjørende for kommende laksegenerasjoner, og den kan aldri reverseres.
