Betydelige inntekter

Oppdrettsnæringa får æren for økningen i både sysselsetting og den økende inntekstveksten for kommunen.

— Alt er knyttet til havbruk gjennom Grieg Seafood og Cermaq som er etablert her. Det koster 180 millioner kroner å drifte Loppa kommune, og med inntekter fra næringsliv og skatt går kommunen i pluss.

I tillegg til skatteinntekter er Havbruksfondet en betydelig inntektskilde med 16,6 millioner kroner årlig de siste årene.

— Dette er penger som går rett i driften av kommunen, så de er viktige, sier Nilsen.

Villfisken gir bosetting

At den villfiskbaserte næringa vokser i Loppa, er likevel av størst betydning for kommunen. Denne industrien står som helhet for mer enn 6,9 prosent av privat sysselsetting i Finnmark fylke.

— Det er i Finnmark villfiskindustrien har aller størst betydning for sysselsettingen. Her hos oss sysselsetter hvitfiskindustrien 27 prosent av befolkningen.

Den siste presenterte ringvirkningsrapporten fra Nofima viser at fiskeindustrien generelt gir betydelige bidrag til lokalsamfunnene både når det gjelder sysselsetting, verdiskapning og skatteinntekter.

Viktig å kjøpe tjenester lokalt

— Vi har to fiskemottak i kommunen og ett lakseslakteri. Dette er bedrifter som trenger stabil arbeidskraft og som gir kommunen bosetting og skatteinntekter. Oppdrettsselskapene sysselsetter færre folk i selve produksjonen, og mange ansatte pendler. Da blir det desto viktigere at oppdrettsselskapene bruker det øvrige næringslivet i kommunen og skaper ringvirkninger. Vi har god dialog med selskapene og synes knoppskyting med andre etableringer og bedrifter som også skaper arbeidsplasser, er svært viktig.Disse betyr også inntekter og bosettinger i kommunen. På denne måten gir lakseproduksjonen mye tilbake til lokalsamfunnene de drifter i.

Nilsen framholder at samspillet mellom kommunene som stiller areal til disposisjon og oppdretterne, er svært viktig.

Gi tilbake til lokalsamfunnet

— Å legge til rette for at lokalsamfunnet får ta del i verdiskapningen gjennom å levere varer og tjenester til oppdrettsnæringa, er det som skaper arbeidsplasser i kommunen. Vi har noen gode eksempler på at det skjer, med to store bedriftsetableringer som selger tjenester til oppdrettsnæringa, sier Nilsen og peker på forfabrikken Polarfeed og servicebedriften Briks som reparerer og gjenvinner nøter og andre redskaper.

Nilsen ser på dette samspillet som selve krumtappen for å videreutvikle oppdrettsnæringa.

Har plass til mer oppdrett

— Vi har sjøareal nok som gjerne kan benyttes til næring, og da må det skapes komplementære næringer, og i sin tur flere innbyggere.

Nilsen medgir at det i Loppa også er mange kritiske røster til oppdrettsproduksjon.

— Ideologi kommer vi oss ikke unna, det er politikernes rett å styre etter sin egen overbevisning. Men kunnskapsgrunnlaget er alfa omega for å fatte beslutninger. Her eksisterer dessverre mange oppfatninger om oppdrett fra 90-tallet. I dag er næringa forsknings- og teknologidrevet og det stilles store krav til å framskaffe et kunnskapsgrunnlag for driften og for å få tillatelser til å drifte. En liten digresjon er at dette er kunnskapsproduksjon om havbunn, havstrømmer, biologi og natur som er viktig for kommunen, men som ikke vi som kommune har råd til å framskaffe. Det gjør selskapene, og vi får et godt kunnskapsnivå som vi kan bruke til mer enn etablering av oppdrettsnæringa.

Samspill villfisk og oppdrett

Samspillet mellom villfisknæringa og oppdrett framtida for videre vekst og utvikling for alle parter.

— Vi trenger mer kunnskap som underbygger eller avkrefter antakelser og erfaringer. Begge næringene er viktig for sysselsetting, inntekter og bosetting i kommunen. Sånn sett er torsken viktigere for Loppa kommune enn laksen, selv om verdien i penger er mye større fra oppdrettsnæringa. Så det sier seg selv at vi må ta samspillet med våre viktigste næringer alvorlig. Vi er fiskerikommunen hvor alt privat næringsliv er knyttet til næringene, fiskemottak eller produksjon.