Finnmark

Alta-bedrift utviklet resirkulerbar fôrslange for verdensmarkedet

– Det er dårlig ressursbruk å bruke gamle fôrslager til å produsere varme. Energibruken er mye lavere ved gjenvinning av råstoff sammenliknet med bruk av nye råvarer som kommer fra Asia og Amerika, sier daglig leder i Arges, Bjørnar Bull.

Arges AS er en altabedrift som produserer en rekke forskjellige plastprodukter. Det mest kjente er de røde veistikkene i plast som viser vei på vinteren. Etter hvert har Arges kommet inn med fôrslanger til havbruksnæringa som de selger over hele verden.


Fra veistikker til fôrslager og lokale innovasjoner til globale marked

For knappe 10 år siden var det flere ulykker med statisk elektrisitet i forbindelse med at brukte fôrslanger ble kappet opp til deponering.

Grieg Seafood utfordret Arges på denne problemstillingen, og dette ble starten på vår produksjon av en antistatisk fôrslange, sier Bull.

Denne løsningen er nå patentert og fôrslangene fra Alta går nå til hele verden hvor det drives lakseoppdrett. Grieg Seafood har også en avdeling i Canada som bruker disse slangene.

Fôrslangene fra Alta går nå til hele verden hvor det drives lakseoppdrett. Grieg Seafood har også en avdeling i Canada som bruker disse slangene.

Bjørnar Bull

Arges ville ta steget videre

Fôrslanger har i snitt en levetid på 1,5 år, og det kan være flere kilometer med slanger bare på ett anlegg. Tradisjonelt har de etter bruk blitt transportert langt avsted, og har gått til produksjon av varme.

Dette ville vi gjøre noe med, og gikk sammen med andre lokale partnere for å kunne gjenbruke denne råvaren, sier daglig leder Bjørnar Bull.

Oppdrettene fra Senja og nordover kan nå levere sine brukte slanger til Arges, som smelter dem om til nye råvarer som kan gå rett inn i produksjon av andre plastprodukter. Her får vi kortreiste råvarer med et lavt fotavtrykk og med liten energibruk.

Daglig leder Bjørnar Bull med forslanger klar for transport til Vestlandet

Arges har ikke tenkt å gi seg og jobber med systemer for å kunne samle inn andre plastprodukter fra oppdrettsnæringen.

– Potensialet er stort, bare på ett eneste anlegg med 10 merder er det over 300 tonn av ulike plastvarianter.