Grieg Seafood Rogaland setter «havbruk til havs»-anlegget Blu Farm på is etter regjeringens forslag til grunnrenteskatt
Prosjektet er basert på tildeling av 4,5 utviklingskonsesjoner, som skal redusere risikoen det er å utvikle så usikker teknologi. Etter regjeringens forslag til grunnrenteskatt er verdien av utviklingskonsesjonene redusert betydelig. Derfor legges Blu Farm-prosjektet nå på is.
— Bærekraftig havbruk til havs gir store muligheter for Rogaland og Norge. Med Blu Farm har vi ønsket å være med å utvikle næringen i denne retningen, men det vil kreve svært mye kapital og har svært høy risiko. Utviklingskonsesjonene har gitt viktig risikoavlastning for å gjennomføre denne type usikre prosjekter. Med grunnrenteforslaget blir utviklingskonsesjonene mindre verdt, og vi vil i tillegg ha mindre kapital igjen i selskapet til investering og utvikling. Derfor settes Blue Farmen nå dessverre på is, sier Nina Willumsen Grieg, regiondirektør i Grieg Seafood Rogaland.
Konseptet Blu Farm er en strekkforankret betongmerd, som bygger på velkjent teknologi innen olje- og gass. Prosjektet har så langt vært i planleggingsfase. Det har vært anslått byggetid på ca 2 år etter planleggingen er ferdig.
— Det er mange utfordringer å løse i havbruksnæringen og utviklingskonsesjonene har gjort at mange nye innovasjoner innen åpen, semi-lukket, lukket og offshore oppdrettsteknologi kunne testes ut. Dersom dagens forslag til grunnrenteskatt blir stående er det dessverre mange av disse prosjektene som ikke blir gjennomført. Det er synd for alle som ønsker bærekraftig utvikling i havbruksnæringen, sier Willumsen Grieg.
Lukket teknologi også lagt på is
Grieg Seafood Rogaland var i høst klar til å gå i gang med å utvikle lukket havbruksteknologi i sjø. Sammen med FishGLOBE skulle selskapet utvikle en stor matfisk-versjon av det lukkede FishGLOBE-anlegget som i dag produserer post-smolt (mindre fisk). Prosjektet ble satt på is i oktober, ettersom utviklingskonsesjoner også her lå til grunn for investeringen.
Villig til å bidra mer
Nina Willumsen Grieg er tydelig på at selv om næringen betaler mer enn vanlige bedrifter i skatt og avgifter i dag, er bransjen villig til å bidra mer.
— Vi har forståelse for at det er krevende tider i Europa og i Norge, og vi skal bidra mer og betale mer i skatt enn i dag. Men det bør skje på en måte som ikke går ut over investeringer, aktivitet i distriktene og Norges posisjon og potensiale som verdensledende produsent av mat fra havet. Næring og politikere bør jobbe sammen for å finne en løsning som ivaretar disse hensynene bedre enn ved dagens forslag, understreker hun.
Grieg Seafood har de siste 10 årene reinvestert tre ganger så mye som selskapet har betalt i utbytte, ettersom bedriften ser store muligheter for utvikling i sine lokalsamfunn.
Fakta om utviklingskonsesjoner:
- Ble i en periode tildelt prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet har vært å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, for eksempel ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon.
- Utviklingskonsesjonene har gitt oppdretter mulighet til å øke produksjonen som risikoavlastning for at en stor investering i ny og svært usikker teknologi gjennomføres.
- Antall utviklingskonsesjoner ble gitt basert på investeringsrammen i prosjektet. Ved prosjektslutt kan de konverteres til vanlige konsesjoner dersom kriteriene for prosjektet er oppfylt og mot et vederlag. Havbruksselskapene har dermed hatt mulighet til å regne hjem investeringer i usikre teknologier.
- I forslaget til grunnrenteskatt blir utviklingstillatelser ilagt grunnrenteskatt når de konverteres. Dermed blir ikke investeringene i de nye teknologiene lenger lønnsomme, og risikoen for gjennomføring er for stor.