Kun én av de vel 1200 skjellprøvene i Alta- og Repparfjordelva tatt i 2021 var oppdrettslaks.
Siden 2013 har elveforvalterne og oppdrettsselskapene i Vest-Finnmark samarbeidet med Norsk institutt for naturforskning (NINA) om å overvåke Alta- og Repparfjordelva. Det har vært en positiv utvikling i begge disse viktige lakseelvene i løpet av de ni sesongene prosjektet har vært kjørt.
Å unngå rømming er oppdretternes ansvar. Altalaksen er unik, og vi vil ikke at den skal blande seg med oppdrettslaks. Da vi ble med i prosjektet i 2013 hadde det vært flere rømminger og situasjonen var ikke god, sier Vegard Ludvigsen daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI).
– Den positive utviklingen er vi svært fornøyd med, og forventer at oppdrettsselskapene holder intensiteten i arbeidet mot rømming. I 2020 og 2021 var det null oppdrettslaks i Altaelva, og det er der vi skal være, avslutter Vegard Ludvigsen.
Skjellprøveprosjektet er et samarbeid mellom NINA, ALI (Alta Laksefiskeri Interessentskap), Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening, Cermaq, Grieg Seafood og Norway Royal Salmon. Fiskere i de to elvene oppfordres til å sende inn skjellprøver av laks som fiskes i elven. Resultatene fra de innsamlede skjellprøvene forteller om historikken til laksen og deriblant hvor stor andel av de innsendte prøvene som er oppdrettslaks.
–Knapt noe sted er lakseelva viktigere for lokalsamfunnet enn i Alta. I 2013 var det ingen tvil om at andelen oppdrettslaks i Repparfjord- og Altaelva var for høy. Dette var en klar melding til næringa om at vi måtte skjerpe oss.Tiltak var nødvendig, og arbeidet måtte inkludere alle oppdretterne og elveforvalterne, sier Roger Pedersen samfunnskontakt i Grieg Seafood Finnmark AS.
–At vi nå kan vise til en meget god situasjon, handler om summen av alle de store og små tiltak som oppdretterne har jobbet med i denne perioden. Denne jobben må vi fortsette – hver eneste dag, sier Roger Pedersen til slutt.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hele veien hatt det faglige ansvaret og foretatt analysene av skjellprøvene. Der kan forskerne fastslå om skjellene stammer fra villaks eller oppdrettslaks basert på strukturen på årringene i skjellet. Alle som sender inn skjellprøver vil få en SMS som forteller om dette er en villaks eller ikke, men også alder på villsmolten da den forlot elva og hvor mange år den har vært i sjøen før den ble fanget.
–NINA har forsket på Altalaksen i mange tiår, hvor genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks er ett av flere områder som vi har jobbet med. Etter at dette prosjektet ble satt i gang, har vi fått et større og sikrere datagrunnlag for å kunne si noe om utviklingen av rømt oppdrettslaks i de to elvene, kan seniorforsker Tor Næsje fortelle.
–Resultatene fra dette prosjektet har gått i riktig retning, og rapporten for 2020 og 2021 har vært hyggelig å skrive sier seniorforskeren.
De enkelte resultatene for 2021
I sportsfiskeprosjektet var andelen oppdrettslaks i Repparfjordelva 0,1 % og 0 % i Altaelva. I 2019 var gjennomsnittlig andel oppdrettslaks i sportsfisket i norske elver 1,5 %. (VRL 2021) Det er analysert henholdsvis 479 skjellprøver i Altaelva og 785 skjellprøver i Repparfjordelva.
Samarbeidspartnere i prosjektet: Alta Laksefiskeri Interessentskap- ALI, Vest- Finnmark Jeger- og Fiskeforening, Norway Royal Salmon, Cermaq, Grieg Seafood Finnmark, NINA
